Om transposoner:

Transposoner er funksjonelle (Emera og Wagner, 2012). Vi har tidligere sett at de kan være ansvarlige for å reorganisere genomet, som et tilpasset svar på input fra omgivelsene.
De setter seg ikke tilfeldig inn. J. Shaphiro som har studert transposoner i mer enn 35 år, rapporterer at transposoner setter seg inn på foretrukne steder (Shaphiro, 2011). Det samme har andre eksperter på transposoner gjort (Levy et al. 2010). Som en konsekvens er ikke to transposoner på samme sted i genomet, noen indikasjon på at de deler en stamfar.
Se mer her

Denne type av repeterende DNA (transposoner) er spesifikk for hver kategori av organismer, og skiller seg enda mer enn protein-kodende deler av DNA. I pattedyr er spesielt SINE(Short-Interperced-Nucleotide-Elements)-DNA, som er ansvarlig for deler av DNA-arrangement, kjent for å være unik for hver orden av pattedyr (Shaphiro 2002).

Se mer her.

"Lenge betraktet som søppel-DNA, er transposable elementer nå anerkjent til å påvirke uttrykket av gener. ... Omfanget av denne reguleringen og hvordan den utnyttes var så langt ukjent. EPFL forskere har nå tatt den første omfattende undersøkelse på en familie av ~ 350 menneskelige proteiner, som viser at de etablerer et komplekst samspill med ombyttbare elementer ... KZFPs kan konvertere ombyttbare elementer i utsøkte finjusterte regulatoriske plattformer som påvirker uttrykket av gener, noe som trolig foregår i alle faser av utviklingen og i alle menneskelige vev. ... Det er et høyst kombinatorisk og allsidig system ... Som forskningsfelt har epigenetikk kommet i forgrunnen de senere år, og avslører en hittil utenkelig kompleksitet og eleganse i genetikk"

Se mer her.

Stoffutvalg og bilder ved Asbjørn E. Lund.